Førjulskos

Når desember nærmer seg og kulden inntrer er det ingenting som er bedre enn å sitte inne med fyr i peisen og innekos. Jeg har begynt med litt julegaver til "småfolket" i mitt liv. Gode, varme pannebånd i babyull, alpakka og kanskje med en dæsj silke. Til jentene er det ekstra hyggelig med en liten kant eller blomst. Pannebåndene liker jeg best å hekle da jeg synes dette mønsteret er fint. Når man er ferdig med alt lønner det seg å fukte produktene litt for så å stryke over dem til slutt- da blir resultatet gjevnere og tettere. Jeg har ikke kommet så langt enda.

Det fine heklemønsteret

In the making

Her har jeg strikket et skjerf til barn

Ønsker dere en god helg!

L

Helg

Det begynner å bli kaldt ute, da kan en god bok og en kopp med noe godt i gjøre livet litt varmere.

God helg.

Barcelona

Av og til er livet som en drøm man ikke vil våkne fra. Ta vare på øyeblikkene.

Champagne, skybar, Barcelona og latter.

Do it yourself

Kreativitet kan også læres og øvelse gjør mester!

Jeg liker å bruke kull på lerret og her er et av resultatene.

Lopper i blodet

Jeg har en stor kjærlighet til teak, dette har jeg arvet eller fått fra loppis og den hvite kurven er fra Bruka.

Disse flotte fjølene kan blant annet brukes til å kutte frukt for kos, eller til å ha bestikket på ved en bedre middag som hjemmelaget fiskesuppe på sommeren.

  

Gamle skatter

Hadeland fra loppis. Martha liljer passer perfekt til denne vasen, god lukt spres i huset. 

Små figgjo kopper i mintgrønn, også fra loppis.

Lene Bjerre

Av og til er det ikke så mye som skal til, faktisk er det som regel detaljene som skaper et rom ( eller en stil). Her har jeg endelig funnet de små detaljene som gjør badet mye finere.

Det er kult å blande stiler og å våge å utforske muligheter innen interiør, da får man et særpreg over hjemmet sitt. Litt fra loppis og litt design- ja takk, begge deler!

"Kunnskap kan man lese seg til, men visdom er noe man henter seg gjennom livet"

Jan Vincents Johannessen

" At vi skryter litt mindre av oss selv og litt mer av andre. At vi spør hvordan andre har det, i stedet for å fortelle hvordan vi selv har det."

Kunsten å leve

Mors og fars historie av Edvard Hoem

Edvard Hoem har skrevet denne boken som handler om hvordan foreldrene traff hverandre, noe som ikke ble snakket om under hans oppvekst.

Året er 1945 Edvard Hoems far var lekpredikant og moren var kokk. Hun ble gravid med en tysk soldat, noe som på den tiden sier seg selv at var en skam for familien hennes, hun følte også på sviket da han hadde sagt at han skulle komme tilbake til henne, men aldri gjorde det. Veiene ble krysset og mor og far traff hverandre. Det var ikke særlig populært å være alenemor på denne tiden, og spesielt ikke med jente barnet til en tysk soldat i magen. Men som Edvard så fint skriver i boka sa faren " Eg kan ta ho eg".

En søt bok, men leter du etter en bok der mye skjer er ikke dette boken for deg :)